ENDTE OPP MED 3 BRUKNE FINGRE

Tidenes vanskeligste spørsmål om dagen er hvordan jeg skal komme tilbake til de vanlige blogg-rutinene mine og hvordan jeg skal starte hvert enkelt innlegg, og hva søren jeg skal skrive om. Det føltes faktisk veldig unormalt å komme tilbake til tastaturet da jeg har blitt veldig flink til å unngå skrivinga for tiden. Det har generelt sett hvert for mye annet å rutte med, noe som egentlig ikke burde være en unnskyldning til å følge drømmene sine. Cheesy, jeg vet. 

Men hvis det er noe jeg ikke vil så er det å la dere henge på grunn av overskriften, for det er faktisk ikke en click-bait. For et par uker tilbake var jeg skikkelig uheldig og så smart som jeg er så klarte jeg å brekke hele tre fingre. La oss ikke på inn på detaljene på hvordan det skjedde, eller hvorfor men la oss bare si det egentlig ikke var med vilje og jeg endte jo opp med gips på hånda i en uke, så var absolutt ikke verdt det. Jeg har faktisk fortsatt vondt i hånda, enda det er en god stund siden, og drømmen om å erfare et knekt bein er oppfylt og skal ikke skje igjen. Jeg var faktisk nesten litt stolt av meg selv at jeg klarte å brekke noe, da jeg trodde det bare var en forstuelse eller et ordentlig blåmerke. Men da jeg satt på legevakta 3 dager etter det hadde skjedd, og hånda fortsatt var blå, så skjønte jeg det var noe mer. Ser kanskje litt fornøyd ut på bildet under,men da hadde jeg akkurat fått på gipsen etter å ha fått beskjeden om 3 brukne fingre. At det er mulig, tenkte jeg da. Så folkens, vær forsiktig med hva dere begir dere ut på, plutselig så ender dere med brukne ledd i kroppen slik som meg….

KAROLINE SABRINA

JEG BLE HENTET AV AMBULANSEN TO GANGER PÅ EN UKE

Som du sikkert har lagt merke til via overskriften så har det vært en tøff uke. I et par år nå har jeg hatt månedlige halsbetennelser og var egentlig ganske rimelig lei av de, og hadde bestemt meg for å gjøre noe med det. Jeg ble booket inn til operasjon, og møtte opp et par dager senere. Operasjonen i seg selv var velykket, og jeg følte der og da at dette var ikke så ille som det jeg hadde trodd, og denne smerten var noe jeg kunne leve med. Et par dager etter operasjon merker jeg at smertene kommer, og tenker naturligvis at dette er normalt og at dette er sånn det skal være. På dag 3 begynner jeg å blø fra halsen, noe som ikke er et godt tegn så kort tid etter en slik operasjon. Uvitende som jeg er, ringer vi ambulansen og de kommer så fort de får høre hva som har skjedd. De sjekker meg, og ber meg om å bli med de, da dette må undersøkes nøye og de må kunne ha meg i nærheten om det skulle bli værre. Dette er jo absolutt ikke skremmende for ei lita 20-åring som stresser nok fra før av…..

Det viser seg at blødningen har stoppet og etter et par timer reiser jeg hjem selv om de gjerne vil ha meg deg på overvåking, men jeg nekter. En perfekt lørdagskveld ender med at jeg endelig får kommet meg hjem, og klarer endelig å sove tross smertene. 

Som dere sikkert tenker så skal en slik operasjon bestå av ekstreme mengder iskrem og at det blir en liten ferie fra hverdagen, men det var det absolutt ikke. Nøyaktig en og en halv dag senere våkner jeg opp hjemme alene og har once again ekstreme smerter som gjør at både mat og væske ikke klarer å skylles ned. Dette fører jo til en konstant hangry Karoline, som drømmer om å drikke et glass vann i drømmene sine. Jeg klarer akkurat å kaste meg inn på badet før det går galt, og heldigvis kommer Michelle inn døra hjemme for å hjelpe meg. Som fortalt, har ikke jeg klart å få i meg væske eller mat, så at jeg ligger å kaster opp er jo rart i seg selv, når ingenting har blitt konsumert. Michelle ringer ambulansen, da jeg har kastet opp magesyre og er likblek i huden. Jeg er dehydrert.

Enda en gang blir jeg sendt ned på legevakta, men denne gangen blir jeg sendt rett inn og får tildelt egen seng der jeg må ligge på. De gjennomfører tester, måler puls og sjekker blodsukkeret mitt, som viser seg å være skremmende lavt. Jeg blir liggende der i totalt 5 timer der det ikke skjer stort. Heldigvis så klarer jeg å få i meg litt drikke slik at jeg kan komme meg hjem. Jeg fikk tildelt ny medisin som skal være mer effektiv mot smertene, og vel hjemme tester jeg denne, og sovner. 

Nå, presist 13 dager etter operasjon sitter jeg fortsatt med noe smerter og en god del ubehag, men jeg får i meg mat, jeg kan drikke og jeg er mye bedre enn den lille jenta som lå i sykesenga og var like hvit som sengetøyet. Aldri ta noe for gitt folkens, jeg føler meg hvertfall ekstremt heldig som har hatt så mange gode mennesker rundt meg mens jeg har vært dårlig. <3

KAROLINE SABRINA

I DAG VAR JEG PÅ DATE

…og velkommen tilbake til denne bloggen til dere som har fulgt meg siden start, og dere nye! 

Nå er det presist 151 dager siden forrige blogg-innlegg og da tenkte jeg det var på tide til å slå til med et par ord her igjen. I skrivende øyeblikk sitter jeg plantet hjemme i stua med Selina og Rebecca. Vi hører på julemusikk og jeg vurderer å smelle opp vannkokeren og lage litt kakao mens vi snurrer en julefilm på skjermen. Ganske klar over at det fortsatt er et par dager til Desember, men det å kunne tjuvstarte julestemningen gjør meg absolutt ingenting. Føler man rekker mer, og slipper å stresse med alt det fine julen har å by på. Jeg skal definitivt lage meg en bucket-list over ting jeg skal få gjort før jul. Jeg og Rebecca har bestemt oss for å ha lunch-date en gang i uken fremover, og i dag ble det mat på BIT etterfulgt av sightseeing i egen by. Julemarkedet i byen har nemlig åpnet, og der serverte de alt en kan drømme om nå i førjulstiden. Churros, brente mandler, gløgg, karameliserte epler, donuts og varme retter. Fikk jeg deg til å få vann i munnen nå? Bra. Vi tok til og med en karusell mens vi var der, og har bestemt oss for å manne oss opp til parisehjulet til neste gang. 

Resten av kvelden i kveld skal gå til å planlegge den kommende måneden, og ellers skjer det svært lite. Jeg merker på meg at det kommer til å bli godt å komme i gang igjen med bloggingen, for å ha et tidsfordriv og komme i gang igjen. Håper dere regner med på å følge meg fremover, det er mye som har skjedd siden sist, så det blir en god del spennende innlegg fremover. 🙂 

KAROLINE SABRINA