hits

Karoline Sabrina

TIL DEG 14.01.2017

Til deg som har hatt en drlig dag, drlig uke og en drlig start p det nye ret. Til deg som ikke har ftt gjort noe i dag og fler at dagen har vrt bortkastet, til deg som har jobbet i hele dag og bare er sliten. Til deg som sitter hjemme alene i kveld uten ha bli bedt med ut og til deg som bare trenger litt fred og ro. Dette er til dere alle. Skru opp lyden, lukk ynene og hr. Selv sitter jeg p sofaen hjemme etter en lang dag p jobb og bare nyter at slik musikk finnes. Musikk som gir deg ro, og setter et smil om munnen din. Dette yeblikket m vre dagens beste. Og n deler jeg det med deg. S bare nyt, og hr. Bare hr.

Hvorfor blogger jeg? 19.04.2016

Om litt under en mned har jeg blogget i tre r. Tre r der jeg har delt store deler av livet mitt, bilder, tanker og videoer med hele Norges befolkning. Uten tenke over det har jeg delt noen av mine dypeste frykter og mitt livs strste fiende; angsten. Det er mange som sier at jeg tff og at det str stor respekt til meg som trr dele slike innlegg med hvem som helst som klikker seg inn p bloggen min. Jeg fr snapchats, meldinger p facebook og folk kommer bort til meg og sier at hvis det er noe jeg ikke burde, s er det slutte og blogge. Og tro meg, det skal mye til for at jeg gjr.

I lpet av disse tre rene som jeg har blogget har bloggen gitt meg s utrolig mye. Jeg har ftt mange nye spennende sponsorer, blitt kjent med nye mennesker, dokumentert mange erfaringer og mange fine kvelder gjennom bilder, ftt mange koselige og fine kommentarer, og til og med ftt haters. Ikke drlig! Jeg har brukt s mye tid og krefter p blogge hver dag og brukt utrolig mange timer p redigere, skrive, og planlegge innleggene som kommer. 

Jeg blogger fordi jeg elsker det. Det sette seg ned hver dag skrive om tanker, erfaringer og alt som faller meg inn. Det gir meg s utrolig mye, og jeg fr ren av dele det med mine fantastiske lesere. Hver eneste dag er en ny dag med et nytt innlegg. Noe som jeg aldri har skrevet om fr, noe som dere kanskje ikke vet, eller kanskje noe dere blir opplyst om. Det er ingen som kan ta fra meg det blogge. Jeg har brukt hele tre av mine r til skrive og dele p denne bloggen her, og jeg er s ufattelig glad for at jeg har s mange minner se tilbake p. 

S kjre haters, faste lesere, venner og familie. Takk for at dere leser bloggen min! Og kjre bloggen, gratulerer s masse med den kommende 3rs-dagen! Jeg hper inderlig p at det blir fler, for jeg gir meg ikke n! :-)


♥ Karoline Sabrina                                         LIK FACEBOOK-SIDEN MIN HER

Jeg blir s rrt 03.04.2016

.. nr jeg leser alle kommentarer, meldinger og slikt jeg fr av bde venner, familie og bekjente som jeg har ftt etter jeg la ut innlegget mitt om angsten som tar over livet mitt. Jeg blir faktisk helt rrt! Det er mange som sender meldinger til meg p facebook og snapchat og sier at de sliter med det samme, synes jeg er modig som legger ut min historie helt offentlig og som vil prate og snakke om det. S herlig! Jeg vil jo vre med p hjelpe og motivere andre som sliter med det samme, for vi er jo alle sammen om det. 


Hvis det er noen av dere som sliter, men ikke trr si ifra er det bare sende meg en mail, ogs anonymt om du foretrekker det. Mailen min er karolinestensrud@hotmail.com og jeg vil gjerne hre deres historier, og prve hjelpe dere p best mte mulig. :-) 


♥ Karoline Sabrina                                    LIK FACEBOOK-SIDEN MIN HER 

Angsten tar over livet mitt 30.03.2016

Frst og fremst vil jeg si et par ord. Dette innlegget ble skrevet en sen kveld der jeg var oppgitt og sittende vken over min egen angst. Jeg har virkelig ikke lyst til dele negative opplevelser og tanker med dere her p bloggen, men noen ganger trenger vi alle en realitycheck og skrive om ting som plager oss. Derfor grep jeg sjansen til bruke bloggen som mitt fristed nr det kommer til dette, og jeg hper jeg kan n ut til dere lesere ved dele mer personlige innblikk. Det skal mye til for dele slike innlegg som dette, s vr snille. :-)

Her om dagen var jeg oppe sent fordi jeg ikke fikk sove. Det var nok en kveld med litt for mange tanker p hjernen, og tanken p tvinge seg selv til svn fristet ikke i det hele tatt. Derfor bladde jeg meg gjennom youtube p sken for finne noe som kunne underholde meg til jeg flte meg trtt nok til at jeg skulle klare sovne. Jeg fant en video som en av mine abonnenter hadde lagt ut og denne handlet om hvordan man skal overkomme angst og depresjon. Selvflgelig ble jeg engasjert med en gang og flte meg veldig truffet. Siden jeg ikke fikk sove kunne jeg like godt prve finne ut hvorfor jeg har angst og kanskje f noen tips p hvordan jeg kan overkomme dette.

Underveis i videoen satt jeg og tenkte hardt p det denne jenta hadde beskrevet angst p. Jeg satt der selv og funderte p hvorfor akkurat jeg hadde ftt angst, og hvordan det hele hadde startet. Denne jenta i videoen forklarte at nr du fr angst s er det kroppen din som forteller deg noe, eller et signal p at du har noe du m overkomme. Kroppen din har noe oppklare og noe vanskelig den m takle, og tanken p at jeg er i en slik situasjon fikk meg til f trer i ynene. Hun sa med sine egne ord at det er noe vi m jobbe med oss selv om og ikke noe andre kan gjre for oss.

Jeg er serist livredd over at angsten en dag kommer til ta over livet mitt. For i de siste ukene har jeg kunnet balansert livet og angsten, med andre ord holdt den i sjakk. Men man vet aldri hvor lenge det varer, eller om det kommer til funke videre gjennom livet. Og hvis det frst gr nedover og ikke vet arme rd s kan de ende veldig drlig. Dere m vite at angst er virkelig ikke noe tulle med, og nr venner og familie rundt dere sliter, s er dette noe ta alvorlig. Jeg kan si med mine egne ord at dette er noe av det jvligste man kan oppleve, og noe helt forferdelig leve med. S kjre lesere, oppfordring til dere alle, pass p de rundt dere som sliter, og bli en god stttespiller! 

Hvis det er noe jeg har lyst til lykkes med, s er det overkomme min egen angst. Jeg har lyst til vre min egen lykkes smed og en person som er lykkelig, frisk, takknemlig og samtidig jordnr. Mitt ml er alltid kunne vre positiv, til alt og alle. Slutte vre s dmmende og heller fokusere p meg selv som person og min personlighet ovenfor andre. Man klarer ikke hjelpe andre, med mindre man hjelper seg selv frst. Det er noe vi alle burde ha i tankene. S, kjre alle dere som leser dette. Omfavn deg selv, og alltid jobb med bli en bedre versjon av deg selv. Vr god og snill mot andre, ikke dm, ikke krenk, ikke mobb. Og for guds skyld, til alle dere med angst som leser dette: vi skal klare overvinne dette. En dag blir det oss. ♥


♥ Karoline Sabrina                                                LIK FACEBOOK-SIDEN MIN HER

en dans p roser 29.03.2016

De siste ukene har jeg flt meg fri. Ikke bare fordi jeg har fylt 18, men fordi jeg har sttt p egne ben i en ukjent by, tatt mine egne beslutninger og gjort det som gjr meg lykkelig. Jeg har fulgt mine egne drmmer, ftt min frste tatovering, sendt inn navn-endring til staten, og endelig begynt for alvor p min egen roman. Dette ret kommer til bli fantastisk, og jeg gleder meg s utrolig mye til hva som kommer. Hittil kan jeg vel ikke si at 2016 har vrt en dans p roser, men n snur alt seg. Det er bare et par mneder til sommer, og da kan jeg si meg s og si ferdig med videregende. h, jeg gleder meg til fortsettelsen.


 

Jeg tok meg friheten til spille for folk p Oslo S i gr. Gud, s frigjrende. Da kan jeg si at jeg flte meg fri da. 


♥ Karoline Sabrina
 

Lumos 22.03.2016

For et par dager siden tok jeg som selvstendig attenring en beslutning som jeg har villet gjre lenge. Jeg oppfylte en av mine mange drmmer, og kunne deretter krysse dette av bucket lista over ting gjre fr jeg dr. Denne beslutningen vil vre med meg livet ut, og ville ha en mening som kommer til styrke meg hver eneste dag og minne meg p at det alltid finnes noe positivt i alt. Jeg tok en tatovering. Ikke en hvilken som helst tatovering, men en som jeg har tenkt lenge p og som hadde en egen personlig mening. Bursdagsgave til meg selv med andre ord! Jeg tatoverte Lumos p hndleddet. Som mange av dere kanskje vet s kommer dette fra Harry Potter og er egentlig en trylleformel. Helt siden jeg fikk hre om denne ble jeg s hinnsides forelsket i meningen at den til slutt endte opp p armen min. 


Jeg ble utrolig fornyd med strrelsen, plasseringen, skrifttypen og ja egentlig hele greia. Det frister s utrolig og ta flere, men det fr vi se p med tiden. Tatoveringer er s sinnsykt dyrt, og bare for denne lille mtte jeg ut med 1200,- kroner. Dyreste bursdagspresangen til meg selv of all times hvertfall! Men alt i alt s ble den snn jeg hadde hpet den skulle bli om ikke mer. Denne lille saken skal hvertfall minne meg p hver eneste dag at det alltid finnes noe positivt i alt, og g rundt med den pminnelsen kommer til vre godt for meg. ♥


♥ Karoline Sabrina

my hiding spot 07.03.2016

Wow. Denne mandagen ble mye tffere enn det jeg trodde den kom til bli. Derfor sitter jeg for yeblikket i Oslo, og tenker over livets glade dager. Hva jeg gjr her? Neimen om jeg vet selv, men jeg trengte komme meg vekk fra den vanlige hverdagen. Det er p en mte blitt mitt skjulested, store Oslo. Et sted man kan sette seg ned tenke, skrive og bare vre opptatt av alle andres liv bortsett fra ditt eget. 

Det er faktisk ikke s veldig folksomt her med tanke p at det er rushtid. To jenter som studerer men ser ut til prate om alt annet enn det de skal, og en eldre mann som leser dagens avis. Han ser hvertfall tilfresstilt der han sitter. Det ser koselig ut. Det er ogs et par p denne cafeen der kvinnen sitter i telefonen og sliter med tekste p grunn av akrylneglene hennes og der mannen venter tlmodig p at hun skal gjre seg ferdig. Tilstedevrelse folkens. Det er noe ndagens generasjon trenger oppdatere seg om. 

Men s sitter jeg ogs her da. P denne cafen der jeg fr ladet macen mens jeg skriver dette innlegget. Med hodet ned p en skjerm og med fingrene lpende over et tastatur. Her sitter jeg og studerer mennesker mens jeg skriver ned mine egne notater som forhpentligvis blir bra nok til at jeg fr publisert det p bloggen i lpet av dagen. Det skal ikke vre lett noen ganger...

Mens jeg sitter her, hrer jeg p musikk gjennom de billige reproppene jeg mtte kjpe for erstatte de jeg klarte glemme hjemme. Med en stor kopp kakao, (som er verdens beste i flge innlegget mitt HER.) en sjokolademuffins og en snart utladet telefon. Her kunne jeg ha blitt sittende i et par timer kjenner jeg. Bare senke skuldrene, skrive ned alt som kommer opp i hodet mitt, og nyte lykkeligheten av andre mennesker.

Mannen med avisen har gtt, og kvinnen med telefonen ble til slutt ferdig med samtalen. De to jentene som studerer derimot, studerer fortsatt ikke men jeg klarer ikke la vre smile for det. For der sitter de, som to lykkelige, glade venninner og deler hva som har skjedd i det siste med hverandre. Overentusiastiske med litt for mye kaffe kanskje. Ikke gjr det meg noe s lenge de sitter der og smiler til hverandre. 

Plutselig fr jeg trer i ynene. Det er rart det. At uansett hvor mye man prver s klarer man ikke rmme fra sine egne tanker. Forsvinne bare for et par timer, for s komme ned p jorda igjen. Helt klin umulig. Men det tror jeg at jeg visste fra fr av uansett. Det er bare noen ting man ikke vil innrmme fordi det gjr s ufattelig vondt. For det er snn at noen minner lager dype sr i deg, som ingen kan se eller skjnne bortsett fra deg selv. Det er nettopp det. 

Om det gr bra med meg? Ja, jss. Jeg har det helt fint jeg, hehe. Men som sagt s trenger vi alle komme oss litt vekk noen ganger nr det renner over. Begeret blir fylt med for mange tanker og flelser og da sier det neimen meg bare stopp. Gi meg et par timer, tja kanskje en dag eller to s er jeg nok meg selv igjen. Men ikke akkurat n.


♥ Karoline Sabrina

Jeg har angst. 23.01.2016

Jeg har angst.

"Hvordan vil du definere angsten, og hvor kommer den fra?," spr hun meg, mens jeg sitter i stolen med knyttede never. Hjertet begynner dunke fortere enn normalt. "Jeg vet ikke." svarer jeg.

Jeg blir litt oppgitt over mitt eget svar og svarer ved se ned i gulvet. Det er et typisk sykehus gulv. En grfarge med litt bltt i og det ligner en smule psteiner. Du vet, den type gulv du ser ned i nr du gr langs korridoren nr du skal til tannlegen som du har gruet deg til siden du fikk innkallings slippen i postkassa for en mned siden eller nr du skal ta farvel med noen du ikke vil ta farvel med. En trist farge. Jeg blir litt fascinert egentlig, hvordan alle disse type steder har det samme gulvet. Det m vre noe de planlegger, eller noe.

En smule grtkvalt der jeg sitter blir jeg spurt en del provoserende men ogs interessante sprsml som fr meg til tenke. Tenke over hvordan jeg har kommet hit, hva som egentlig skjedde og om angsten kommer til forflge meg resten av livet. Det skremmer meg litt. Er det rart?

S heldig som jeg er, fr jeg lov til fylle ut et skjema der jeg skal rangere ulike situasjoner, hvor redd og usikker jeg blir, og hvilke situasjoner jeg klarer takle. Hvis jeg synes det er ekstra vanskelig p skolen m jeg skrive inn et fem tall som str for 'meget vanskelig'. Jeg fumler litt, tenker meg om, og skriver ned et tall som fr damen som sitter foran meg til komme med enda flere sprsml.

Det jeg synes er ekstra vanskelig fortelle er hvor redd jeg er for leve. Hvor mye angsten min stopper meg i gjre de tingene jeg elsker og som jeg kunne nske jeg ikke var redd for gjre. Hvor vanskelig en vanlig familiebursdag kan vre, og hvor lenge jeg tenker p om jeg skal dra eller ikke. Alle de mulighetene jeg har hatt, som har blitt knust fordi jeg ikke klarer fullfre. Alle de trene jeg har felt fordi jeg har flt at jeg ikke har vrt bra nok, og der jeg har vrt sint.

Videre i samtalen mellom meg og psykologen forteller hun en historie. En historie som tar sted p kvelden. Se for deg at du akkurat skal til legge deg. Men du klarer ikke lukke ynene helt fordi du har en drlig flelse inni deg. Denne drlige flelsen kan vre hva som helst, det kommer jo ann p person til person.

Men se for deg at du er redd for at du ikke bor i et trygt nok nabolag. Du er redd for at noen kommer til bryte seg inn dra til rommet ditt nr du skal legge deg. Forskjellen p angst og frykt, vet dere hva det er? Frykt er nr du hrer denne lyden av mennesker lpende opp trappa, rett fr de pner opp dra. Denne hendelsen tar alts sted og det skjer faktisk. Angst derimot, er se for seg at det skjer, men det skjer aldri. Hjernen din tenker for mye og du overbelastes til tro at noe kommer til skje.

P slutten av sesjonen sier damen at det var hyggelig snakke med meg, noe som jeg fler er ironisk i forhold til hva vi har snakket om. Hun gir meg et lst hndtrykk og veileder meg mot utgangen av bygget. Det er da det gr opp for meg at denne siste timen ikke har vrt til noe nytte. Jeg sitter ikke hjemme n helbredet, og jeg fler meg heller ikke noe annerledes. Men jeg sitter med en erfaring rikere.

// Arkiv♥Dette innlegget har jeg utsatt og utsatt, i skrekk for at jeg kommer til bli glodd p, stirret ned, og behandlet annerledes. Jeg har vrt redd for at folk kommer til se p meg som en annen person, kanskje til og med en svakere, feigere og mer usikker. Men i dag, nei m fler jeg det bare m ut, slik at dere alle kan f vite og for at jeg fr lettet p hjertet. Ikke tro dette er lett dele, for her sitter jeg og har brukt s og si hele lrdagen min p formulere meg, tenke og fle. Men n skal jeg komme meg ut for kvelden. Vi satser p at det blir en bra en.


♥ Karoline Sabrina

Flykte fra virkeligheten 14.01.2016

/Arkiv

Noen ganger har jeg et sykt stort behov for skrive. Ikke for en bestemt grunn, men bare for la tankene mine tmme seg ut nr jeg ikke finner ord til si det selv. Nr jeg fler meg lei, trist, glad og redd. Fingrene mine lper over tastaturet og fr ut ord for ord, mens jeg sitter stille for meg selv bak skjermen og tenker ut neste setning. Ser ut i luften i rommet og tenker. Tenker p alt som er galt, samtidig som jeg tenker p alt som er fint. Flelsene tar overhnd, og jeg finner meg selv ofte grtkvalt av tanker og flelser. Jeg er flink til rote med min egen psyke. Det gjr det vanskeligere plassere tankene i tillegg til alt annet.

Noen ganger fler jeg at jeg trenger komme meg vekk. Bare tenke, fle og vre borte fra alt som skjer og alle flelser. Lpe fra alt. Gjemme meg, og bare vre alene. Jeg tror at vi alle har et slikt behov noen ganger. Men som en syttenring er det ikke mange steder dra. Jeg liker g turer for meg selv, dra steder jeg aldri har vrt p, og steder jeg kanskje ikke burde vre alene. Sette meg p en buss og g av der den ikke gr lenger, eller sitte for meg selv p en caf i en by jeg sjelden er i. Det er noe jeg verdsetter s hyt. ikke planlegge, men bare gjennomfre. Da fler jeg meg fri.

Jeg vet ikke om det er det nye ret som har ftt tankene mine til surre, men jeg fler meg mer tankefull og fordomsfri for hver dag som gr. Tenker ofte p hva jeg nsker gjre med livet mitt, og hva jeg m gjre for oppn det jeg vil. Samtidig som jeg ser tomt ut i luften og ikke fler en eneste ting. Noen ganger er jeg tom, noen ganger er jeg smilende av lykke, mens andre ganger vippes glasset over.


♥ Karoline Sabrina

For en bedre meg 01.01.2016

Nr klokka slo 00:00 i natt var det bare en ting som slo meg. Jeg sto og undret p hvorfor vi alle lengter etter denne dagen. Hvorfor vi har et behov for starte p nytt. Enda, det er vel ikke det vi gjr? Vi bruker det nye ret som en unnskyldning til gjre ting bedre. Denne ene spesielle dagen som skal endre hverdagen, f oss til bli bedre mennesker og sette lfter som vi aldri holder. Det virker som alt blir nullstilt og at livet plutselig skal bli bedre, nyere, og mer spennende. Det virker s rart, og jeg undrer hvorfor jeg aldri har tenkt p dette fr. Det er jo ingenting som skjer det yeblikket klokken tikker midnatt. Det er ingen som bli bedre mennesker, ingen som blir renset for alle lidelser og sykdommer, ingen som blir gladere. Bare i det og det ene yeblikket nr vi gr inn i et nytt r, er man glad. Nr du vkner opp senere er alt som normalt igjen.



Jeg m rlig si at jeg har ventet p denne dagen selv. "N m jeg skjerpe meg, ta meg sammen og gjennomfre ting jeg alltid har hatt lyst til gjre. Begynne trene igjen, spise sunt, droppe godteriet, bli flinkere p skolen, bli en bedre person, venn og datter", har jeg sagt til meg selv. Bli en bedre versjon av meg selv. Men vet du? Jeg har ikke lyst til gjre noe av dette. Dette ret skal jeg jobbe med meg selv, vre meg selv, gjre de tingene som jeg elsker, oppleve ting jeg aldri fr hadde turt, og trre leve litt. Jeg er lei av vre redd for d, men samtidig vre redd for leve. Det er en ond sirkel, og hvorfor skal et nytt r plutselig endre meg slik at all frykt fordufter?

Jeg har sittet med dette innlegget i et par timer n, og jeg klarer ikke f ut ett ord til. Jeg skal bruke denne kvelden til planlegge det nye ret, for meg selv, og se p hva jeg har lyst til oppn. Hre p musikk, lage noen nye lister, redigere bilder, forberede blogginnlegg, se p Netflix, spise de siste restene av godteriet fra julen, og rett og slett gjre det som passer meg akkurat n. I morgen blir det en lang dag p jobb, s kvelden i kveld skal brukes fornuftig.


♥ Karoline Sabrina

Tilbake til virkeligheten 22.08.2015

N er den frste uken med skole oversttt. Timeplanen har blitt delt ut, turdagene er oversttt, tidlige morgener har kommet og man har allerede begynt bruke penger i kantina. Velkommen tilbake kjre rutiner! Det hres kanskje helt sykt ut for noen, men dette har jeg savnet. Helt siden siste skoledag nsket jeg at sommeren skulle rase forbi, og at det ble hst igjen. Tilbake til rutiner der man sto opp til en fornuftig tid hver dag, dro p skolen, og alltid trente etterp. I sommer har dgnrytmen vrt snudd opp ned, treningen har blitt lagt p hylla, og man fler man ikke har ftt like mye fornuftig ut av dagene som fr. Andre ret av videregende blir s spennende! Ikke bare skal man oppleve nye ting og lre mer, men da er man ogs et skritt nrmere vre ferdig. Den dagen gruer jeg meg til, samtidig som jeg gleder meg.


Jeg har endelig ftt kjpt meg ny mac til skolestart, og har derfor store planer om begynne blogge jevnlig igjen. Jeg har ogs mange nye ml for dette skoleret, og treningsktene er planlagt! Dette blir s bra! Hper dere alle har hatt en fin sommerferie, men jeg tror jeg ikke er alene om at det er deilig vre tilbake :-)

Om meg

Karoline Sabrina Nilsen Stensrud

Jeg er en 19 r gammel jente som bor i Oslo, som blogger om foto, tanker & flelser og ellers det som faller meg inn. Kontakt/sponsing henvendes til karolinestensrud@hotmail.com

Sk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no