Karoline Sabrina

Jeg er sliten og lei 21.10.2015

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra skolen. Etter en passe lang dag er det ganske deilig å endelig komme hjem. Men så idet jeg slenger baggen innenfor døra så kommer jeg på noe. Jeg må blogge. Jeg må ta bilder før det blir mørkt. Jeg må skrive et innlegg som er interessant og spennende. Og du kan vel tenke deg hvor mye tid dette tar av hverdagen min? Men det er jo jeg som har valgt denne hobbyen selv? Og det er vel bare å slutte, er det ikke?

I løpet av de siste ukene har jeg innsett noe. Jeg har innsett noe som jeg har tenkt litt på, men det har egentlig aldri rammet meg. Jeg har sett det på tv, på nettaviser og andre bloggsider. Og nå skjer det med meg. Jeg har innsett at en jobb som blogger tuller du virkelig ikke med. Gud, så sliten jeg har vært de to siste ukene. Jeg har omtrent ikke klart å følge med på hva jeg driver med på skolen. Og når jeg endelig legger meg om kveldene, begynner jeg å planlegge neste ukes innlegg. Jeg har innsett at jeg trenger å finne en balanse. Trenger å finne ut hva som skal til for at jeg kan fortsette med å blogge, noe som jeg elsker å gjøre, men samtidig høre etter kroppen min når den sier den er sliten. For nå tenker jeg heller på hva jeg skal blogge om, istedenfor å være opplagt til skolen dagen etter. Det er da ikke slik det skal være? Jeg leste et innlegg på en blogg tidligere i dag som handlet om trening( den finner du her). Om at man skal trene for å være lykkelig og trene for å føle seg frisk og være flink til å lytte til kroppen, isteden for å trene for å se bra ut. Sunnhet sees ikke utenfra. De siste dagene har ting gått i surr. Jeg har vært utrolig dårlig til å planlegge, noe som går ut over skolen, praksisplassen min og livet mitt ellers. Det har vært et stort kaos i hodet mitt om tanker og planer. Og altfor mye surr resulterer i dårlig presentasjon noe som jeg virkelig ikke liker. Dessuten føler jeg at jeg er så flink på å overdrive og skrive at alt er bra når jeg skriver innleggene på bloggen. Det kommer som et naturlig instinkt, og jeg vil jo dele flere innlegg hver dag og fortsatt kunne leve et liv som en 17 år gammel jente. 

Derfor tror jeg må ta meg litt ekstra tid med å planlegge ting, og lytte til meg selv når det kommer til hva jeg vil. Jeg vil prestere bra på alle kanter, noe som kreves hardt arbeid og mye konsentrasjon. Så derfor blir dette det eneste innlegget jeg kommer med i dag. Jeg skal kose meg med å planlegge fremover, noe jeg trenger sårt, og jeg skal etter en lang periode uten ta meg en treningsøkt med en av mine beste venner. Det gleder jeg meg faktisk veldig til. 

Så vil jeg oppsummere innlegget mitt med å si at jeg gir så mye creds til alle dere fulltidsbloggere. For et liv dere lever! Dere må ha alle funnet den balansen som jeg snakket om. Jeg misunner dere alle. Jeg vil også leve et balansert liv med mye jobb, men samtidig mye energi og glede. Men jeg skal komme meg dit en dag jeg også. Jeg jobber med saken. ♥

Jeg er hjelpesløs 25.05.2015

«Dansk radioshow drepte kanin på direkten.»

«På bare noen dager har 85 000 utrydningstruede antiloper dødd på mystisk vis.»

«Lo mens hunden jagde og drepte katten.»

Jeg skjenner jeg blir flau og sint på menneskeheten. Det koker over snart, og jeg sitter alltid igjen med tårer i øynene etter å ha sett en video eller lest en artikkel. «Hund druknet, viste seg å være planlagt.» Hver dag kommer disse nyhetene opp på vg eller dagbladet. Hver dag. Jeg raser over av den setningen. Det skulle ikke vært lov engang. Samtidig følger jeg også med på når regjeringen har planlagt å skaffe dyrepoliti i Norge. Det er de som sitter med makten som kan gjøre endringer. Ser de ikke hva som foregår? Ser de ikke alle de mange hundre nyhetene i året om dyr som blir drept for moro skyld? Jeg blir flau, og ikke minst lei meg. Noe må gjøres, og det øyeblikkelig!

Helt siden jeg var liten har jeg alltid brent for dette temaet. Alltid villet dyrenes beste og tatt vare på dem som om de var familie. Aldri har jeg hatt en tanke om å gjøre noe vondt mot de små skapningene. Hund som katt. Fugl som fisk. Alle skal bli tatt vare på. Ingen skal lide gjennom et kort liv og tenkte at dette er slik livet er. INGEN.

Selv har jeg også hatt en drøm om å kunne hjelpe disse dyrene som ikke har dette. Hjelpe de med å finne gode hjem til mennesker som vil brukte tid og penger til å ta vare på dem. Samtidig har jeg hatt lyst til å stå opp mot de som skader dyrene, og hindre i at dette faktisk skjer. 



Se for deg dette. Du sitter fastbundet rundt en lyktestolpe sent på kvelden på en gate der det nesten ikke bor noen. En venninne av deg blir kidnappet og du kan se de som har kidnappet henne skade henne og du føler deg hjelpesløs. Du kan ikke gjøre noen ting. Verken å skrike eller å prøve å komme seg løs vil ikke hjelpe. Du har ingen makt, du klarer ikke å hjelpe henne. Det er slik jeg føler det. Jeg, en 17 år gammel jente som ikke har noen makt. Jeg vil hjelpe. JEG VIL HINDRE! 

Jeg føler meg helt hjelpesløs. 

De fleste har vel vært i syden engang og sett hjemløse katter og hunder? «Ååå, så søte de er!» sier du kanskje da. Så sier foreldrene dine noe om at du verken må klappe de eller gå nærmere. - De er ikke friske, sier de. Deretter går du resten av kvelden og tenker på hvorfor det er ingen som hjelper dem. Det finnes da medisiner som kan hjelpe? Tro meg, jeg har vært i denne situasjonen mange ganger, og hver gang sitter jeg igjen med en skyldfølelse i kroppen. Jeg kunne ha gjort en forskjell. Jeg kunne ha hjulpet? Men nei, det er tidskrevende, og du kommer aldri til å klare å redde alle dyr i hele verden. 

- Hva har du prøvd da? Har du i det hele tatt søkt deg opp om det er noe du kan gjøre? Hørt med noen?

Svaret mitt er ja. Ja, selvfølgelig har jeg prøvd å gjøre noe med akkurat dette. Jeg har i rundt 1-2 år sendt ut flyers om dyremisshandling, skrevet en personlig lapp på for å få folk til å skjønne at dette her er ikke reklame, snakket med venner og familie og andre bekjente som kanskje har en annen mening enn det jeg har. I tillegg til dette brenner jeg for dette temaet og folk skjønner godt at det er galt å skade dyr. Jeg er bombesikker på at hvis jeg hadde vært i en situasjon der noen skader eller gjør et dyr vondt hadde jeg sagt i fra og fått de skyldige straffet. Hva mer kan en 17-åring gjøre? Jeg er villig til å legge ned timer, dager, penger alt som skal til for at jeg kan være med å hjelpe.



Jeg blir så lei. At det faktisk finnes mennesker som kan skade og bruke dyr! Hva tenker dere på? Jeg vedder på at dere er egoister alle sammen. Dere tenker bare på penger og berømmelse. Dere jakter hele livet etter makt, men ikke kjærlighet. Dere skader dyr for å imponere, men tro meg, dere imponerer ingen. Dere bruker dyr for å tjene penger, men jeg vet at jeg skal aldri bruke et eneste øre på sirkus igjen. Det er stopp. Jeg må hjelpe! Jeg vil være med på å gjøre en forskjell!

Det er med tårer jeg skriver dette; Hva kan jeg gjøre? Jeg vil være med på å gjøre en forskjell!! Jeg vil ikke sitte et minutt til stille på denne stolen og vite at akkurat nå er det dyr i hele verden som blir torturert og drept! HJELP MEG!

(Gjerne del innlegget videre, og vær med på å få flere bevisste på hvordan mange behandler dyr.)

Seriøst. Nå begynner alvoret. 05.01.2014

I morgen er det skole igjen. Vi har litt under 2 uker igjen av dette halvåret, og etter 20. januar går jeg inn i det siste halvåret i 10. klasse. Woow, er ikke det litt sjukt? Føler at jeg har gått på ungdomskolen hele livet, og at jeg ikke har kommet meg videre. Jeg må snart søke på videregående, der jeg må velge hva jeg skal bruke de 3 neste årene på, og som på en måte velger hvilken jobb jeg kommer til å skaffe meg etter de 3 årene. På en måte så synes jeg dette høres utrolig fantastisk ut og mye mer befriende. Men på en annen måte så gruer jeg meg til å møte opp på en ny skole hver dag, med hundrevis av andre mennesker jeg ikke har sett før eller snakket med. Jeg må starte i en klasse med helt nye lærere og elever, og tidspunkter og timeplaner blir endret. Men før det må jeg komme meg gjennom 5 måneder med stress, eksamener, og forventninger av andre. Jeg må i tillegg trene jenvlig, være med venninnene mine det siste halvåret før vi splittes, og gode karakterer på alle og enhver prøver må skaffes. Jeg lurer på hvordan i alle dager jeg kommer til å klare å gjennomføre dette. 2014 kommer til å bli de mest vanskeligste året hittil, noe som jeg har visst en god stund, men nå er vi her. Jeg vil ikke vise at jeg er en feiging og at jeg ikke klarer å bli vant til ting med dette innlegget, men jeg vil vise at også bloggere tørr å skrive om hva de føler og at noen ganger så vet man ikke helt hvordan man skal gjennomføre.



Meningene må ut noen ganger, bare for å vise dere litt mer av privatlivet mitt enn dere ellers kan tenke dere. Hva synes dere om slike innlegg?

7 Bøker jeg aldri blir lei 17.07.2013

Hei alle søte blogglesere! Tenkte jeg skulle dele mine favoritt bøker med dere, som er veldig fine å ta med på stranden nå i sommer :-) 

1. Arven av Katherine Webb



Denne boka er så utrolig herlig ♥ Den handler om 2 søstre som flytter inn i familiens hus. Der finner de ut sannheten som familieslekta og hva som skjedde med nabogutten. Lover deg at du vil IKKE legge boka fra deg når du først kommer inn i den 



2. Safe Haven av Nicholas Sparks 



når man har sett filmen før boka, er boka virkelig vakker 
♥ åh, som jeg elsker bøkene til Nicholas Sparks! ♥ elsk elsk elsk!



3. Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley 



denne boken MÅ  dere bare lese! For en drøm! Jeg lever meg virkelig inn i alle detaljene som Riley beskriver utrolig godt! 
♥ åh elsk



4. Der regnbuen ender av Cecelia Ahern 



denne boka er så nydelig hvis du liker litt variasjon av skrivemåter! Elsker absolutt denne boka! 



5. Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd 



favoritt boka mi!! 
♥ åååh, så fin! Denne elsker jeg rett og slett, og da jeg fant ut av filmen også hadde kommet var jeg i ekstase! denne MÅ dere lese!



6. Ever - For alltid  av Alyson Noel 



Denne boka er også veldig bra! Har selv bare lest 2 av bøkene i serien, må få meg til å lese flere :-)) 



7. If you could se me now - Cecelia Ahern 



denne.boka.er.nydeliiig 
♥ må leses!! Perfekt å ha med på stranda ♥ ( jeg har lest den på norsk, men har den både på norsk og engelsk ) :-))



det var de bøkene jeg anbefaler dere sterkt til å lese 
♥ !



et bilde av den lille bokhylla mi 
♥ jeg elsker bøker! 

It´s all about the looks 03.07.2013

Hei. Siden det ikke er så mye å skrive om for tiden, tenkte jeg å dele et innlegg med dere med mine tanker om kroppspresset som går rundt i disse sommerdager. Selv har jeg ikke lagt merke til at jeg/ mine venniner er så opptatt av kropp, men jeg tror jeg har sagt ting uten å tenke. Når jeg tenker tilbake husker jeg at jeg har sagt "Uff, å dra på stranda blir fælt, må slanke meg først." Og når jeg tenker på dette nå blir jeg flau av at jeg har sagt det. Ingen er perfekte, men alle har en bra kropp! Alle trener etter sitt eget behov, for å føle seg bra, og dessuten være i form. Man burde ikke legge opp timesvis med trening, pakking av matpakker, finne sunn mat, eller bruke masse penger på treningsutstyr, personlige trenere, og sånt. Man burde trene da og nå, holde seg i form, ikke sitte inne så lenge om gangen, og gå ut og ha det gøy! Man burde ikke være redd for å dra på stranda med venner, og hvis man gjør det, så burde vennene respektere andres kropp! Former er fantastisk! Det handler ikke om å være tynn, det handler om å være selvsikker, tro på seg selv og elske kroppen man har. Hvis du møter opp på stranda med DIN kropp, og du er stolt av den, vil andre automatisk respektere deg og din kropp. For hvis de ikke gjør det, er de ikke verdt din tid. Nåtiden handler om å respektere. 

Hvis det er en ting jeg lærte når jeg var i Tyrkia var det å ikke dømme med utseende. Se etter det vakre på innsiden! På en klubb i Tyrkia var det litt kraftige damer som danset med veltrente tyrkiske gutter, men verken damene eller guttene brydde seg om utseende til hverandre så lenge de hadde det gøy sammen. Det var også en gutt som var helt forferdelig til å danse, men kameratene hans støttet han uansett, som gjorde han tøff nok til å være seg selv. Jeg kunne virkelig ønske at Norske jenter( og gutter egentlig ) kunne lære av andre kulturer, eller grupper. I dag er det de peneste jentene og de kjekkeste guttene som får all oppmerksometen som gjør resten utrygge på seg selv. "Kunne ikke jeg vært som henne? Hvorfor er jeg så feit? Jeg skal aldri spise igjen." er noen tanker som mange av oss jenter går rundt å tenker på i sommer. De som faktisk har litt former gruer seg til stranda, å gå i tynne klær, og gjemmer seg heller hjemme enn å være ute med vennene. Dette er fælt! Jeg synes alle burde være stolte av sin egen kropp, og godta den man er! For så lenge man har en vakker personlighet, så har ingen andre ting å si! 

Jeg skal være ærlig å si at jeg selv har dømt folk etter utseende, og ikke sett innsiden. Jeg har selv ha syntes jeg har vært stygg, feit, og har mange ganger vurdert å leve på vann og brød helt til sommerferien startet. Men det har jeg ikke gjort. Jeg trener da og nå, holder meg i aktivitet, og er stort sett fornøyd med meg selv! Og det burde dere være også!!

Til alle dere jenter som ikke synes dere er vakre, DERE ER DET! Det tar bare riktig person å se det. Håper innlegget er til noe hjelp, synes vi burde få slutt på SK2013 ( Sommer Kroppen 2013)

 

- Karoline

Om meg

Karoline Sabrina Nilsen Stensrud

Jeg er en 18 år gammel jente fra Ski, som blogger om foto, tanker & følelser og ellers det som faller meg inn. Jeg tar bilder med Canon EOS 700D og iPhone 6s. Design av KVdesgin, header laget av meg selv. Kontakt/sponsing henvendes til karolinestensrud@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no